Tidsregning

Å regne årstall etter Kristi fødsel stammer fra beregninger som ble gjort av munken Dionysius på 700-tallet. På begynnelsen av 1000-tallet var denne regnemåten i allmenn bruk. Det er vanlig å anta at Dionysius regnet noen år feil, Kristi fødsel var trolig minst 6 år tidligere.

Jorden bruker 365,2422 døgn på å fullføre en runde rundt solen. Dette er et tropisk år. Et normalt kalenderår har 365 døgn. Hvis tidsregningen ikke ble justert med skuddår, ville kalenderen og årstidene komme i utakt. I den julianske kalenderen – oppkalt etter Julius Cæsar – var hvert fjerde år skuddår med en ekstra dag. Denne enkle regelen var likevel ikke nøyaktig nok til å unngå avvik over en lengre periode. På 1500-tallet var avviket blitt på 10 dager. På initiativ fra pave Gregor XIII ble derfor den gregorianske kalenderen innført i 1582. Her ble skuddårsregelen justert slik at det ble 3 færre skuddår i løpet av 400 år, ved at de hele hundreårene som ikke er delelige med 400, ikke er skuddår. Dette gav en svært god overensstemmelse mellom årstidene og kalenderen. Unøyaktigheten i denne kalenderen vil bli ett døgn i løpet av 3300 år. De landene som tok i bruk kalenderen i 1582, hoppet over 10 dager for å komme i takt med årstidene. I flere hundre år hersket det kalenderkaos i Europa, fordi reformen ble innført til forskjellig tid i ulike land. I Norge ble den nye kalenderen tatt i bruk i 1700, mens Sverige ikke innførte den før i 1753. Russland gikk over til gregoriansk kalender i 1918, mens Hellas, som det siste landet i Europa, først gikk over i 1924. I dag er den gregorianske kalenderen verdensstandard for all internasjonal kommunikasjon.

Søndagsbokstaven bestemmer ukedagen for årets dager. Er årets første dag en søndag, er søndagsbokstaven A, er årets andre dag en søndag, er søndagsbokstaven B osv. Ved skuddår angis det to bokstaver, en for januar og februar og en for resten av året. På grunn av skuddårene kommer samme kalender tilbake i en periode på 28 år. Denne perioden kalles solsirkelen. I den gregorianske kalenderen avbrytes 28-årsperioden ved de unntaksårene som ikke er skuddår.

Tidspunktet for påsken beregnes ved at påskedag er «første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn». Fullmånen inntreffer på et bestemt tidspunkt. Ulike deler av jorden kan da ha forskjellig dato, noe som kunne føre til at påsken falt i ulike uker, avhengig av hvor på jorden man var. For å unngå dette går man ut fra en tabell over kirkelig fullmåne eller påskefullmåne, og det døgnet den inntreffer kalles påskegrensen.