Gratis frakt ved kjøp over 249,-

Kalenderinformasjon


BEVEGELIGE HELLIGDAGER

Bevegelige hellidager er forskjellige merkedager som ikke faller på samme dato fra det ene året til det neste.
Mange av de kristne høytidsdagene er bestemt ut fra påsken som er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.

  • Askeonsdag er den 46. dagen forut for første påskedag
  • Skjærtorsdag er nærmeste torsdag før påskedag
  • Langfredag er nærmeste fredag før påskedag
  • Påskedag er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn
  • 2. påskedag er dagen etter påskedag
  • Kristi himmelfartsdag faller på den 6. torsdagen etter påskedag
  • Pinsedag er 7. søndag etter påskedag
  • 2. pinsedag er dagen etter pinsedag
  • Første søndag i advent er den søndagen som er nærmest 30. november

FLAGGDAGER OG FLAGGREGLER

Offisielle flaggdager:

01.jan - Nyttårsdag 21.jan - Prinsesse Ingrid Alexandras fødselsdag
06.feb - Samefolkets dag
21.feb - Kong Harald Vs fødselsdag
21.apr - Påskedag
01.mai - Offentlig høytidsdag
08.mai - Frigjøringsdag 1945/Veterandagen
17.mai - Grunnlovsdag
09.jun - Pinsedag
07.jun - Unionsoppløsningen 1905
04.juli - Dronning Sonjas ­fødselsdag
20.juli - Kronprins Haakons ­fødselsdag
29.juli - Olsok
19.aug - Kronprinsesse Mette-Marits fødselsdag
25.des - Juledag

Regler ved flaggheising

I de år det er Stortingsvalg, skal det flagges på valgdagen. (Hvis valget går over to dager, søndag/mandag, flagges begge dager.) Regjeringen kan også be­stemme at det skal flagges fra alle statens bygninger og skip på spesielle dager, som f.eks. ved statsbesøk og lign.

Privat kan det også flagges ved private anledninger, jubileer osv. Ved dødsfall flagges det på halv stang, og ved begravelse er det skikk å flagge på halv stang inntil jordfestelsen eller bisettelsen har funnet sted, for så å heise flagget på hel stang. Når flagget skal være på halv stang, skal det heises helt opp før det senkes ned til halv stang.

Flagget skal heises i månedene mars–oktober kl. 08.00, mens det i ­månedene november–februar skal heises kl. 09.00. Flagget hales aldri senere enn ved sol­nedgang, (se klokken i kalenderdelen side 8–55) dog ikke senere enn kl. 21.00. I Nordland, Troms og Finnmark, på Svalbard og Jan Mayen heises flagget i månedene november–februar kl. 10.00, og hales kl. 15.00.

SOMMERTID

I den lyse årstiden er det sommertid i Norge, fra slutten av mars til slutten av oktober. Klokken stilles én time fram siste søndag i mars fra kl. 02.00 normaltid til kl. 03.00 sommertid. Siste søndag i oktober stilles klokken tilbake fra kl. 03.00 sommertid til kl. 02.00 normaltid. 

Historikk vedr. sommertid

Det har i Norge vært sommertid til forskjellige tider. Vi starter i 1916 med sommertid i perioden 21.05.–01.10. Så var det normaltid frem til 1940,
da det igjen var sommertid i tiden 11.08.–31.12, gjennom hele 1941 frem til 02.11. 1942.

I 1943 var det sommertid i tidsrommet 29.03.–04.10.

I 1944 fra 03.04. –02.10. og i 1945 fra 02.04.–01.10. Det var så opphold med sommertid frem til 1959. I årene fra 1959–1965 var det sommertid, men det varierte mellom starten på mars måned og midten av september måned. Det var ikke sommertid i årene 1966–1979.

Sommertid ble igjen innført i 1980 og har siden vært der fra månedsskifte mars/april og frem til slutten av oktober.

TIDSREGNING

Å regne årstall etter Kristi fødsel stammer fra beregninger som ble gjort av munken Dionysius på 700-tallet. På begynnelsen av 1000-tallet var denne regnemåten i allmenn bruk. Det er vanlig å anta at Dionysius regnet noen år feil, Kristi fødsel var trolig minst 6 år tidligere.

Jorden bruker 365,2422 døgn på å fullføre en runde rundt solen. Dette er et tropisk år. Et normalt kalenderår har 365 døgn. Hvis tidsregningen ikke ble justert med skuddår, ville kalenderen og årstidene komme i utakt. I den julianske kalenderen – oppkalt etter Julius Cæsar – var hvert fjerde år skuddår med en ekstra dag. Denne enkle regelen var likevel ikke nøyaktig nok til å unngå avvik over en lengre periode. På 1500-tallet var avviket blitt på 10 dager. På initiativ fra pave Gregor XIII ble derfor den gregorianske kalenderen innført i 1582. Her ble skuddårsregelen justert slik at det ble 3 færre skuddår i løpet av 400 år, ved at de hele hundreårene som ikke er delelige med 400, ikke er skuddår. Dette gav en svært god overensstemmelse mellom årstidene og kalenderen. Unøyaktigheten i denne kalenderen vil bli ett døgn i løpet av 3300 år. De landene som tok i bruk kalenderen i 1582, hoppet over 10 dager for å komme i takt med årstidene. I flere hundre år hersket det kalenderkaos i Europa, fordi reformen ble innført til forskjellig tid i ulike land. I Norge ble den nye kalenderen tatt i bruk i 1700, mens Sverige ikke innførte den før i 1753. Russland gikk over til gregoriansk kalender i 1918, mens Hellas, som det siste landet i Europa, først gikk over i 1924. I dag er den gregorianske kalenderen verdensstandard for all internasjonal kommunikasjon.

Søndagsbokstaven bestemmer ukedagen for årets dager. Er årets første dag en søndag, er søndagsbokstaven A, er årets andre dag en søndag, er søndagsbokstaven B osv. Ved skuddår angis det to bokstaver, en for januar og februar og en for resten av året. På grunn av skuddårene kommer samme kalender tilbake i en periode på 28 år. Denne perioden kalles solsirkelen. I den gregorianske kalenderen avbrytes 28-årsperioden ved de unntaksårene som ikke er skuddår.

Tidspunktet for påsken beregnes ved at påskedag er «første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn». Fullmånen inntreffer på et bestemt tidspunkt. Ulike deler av jorden kan da ha forskjellig dato, noe som kunne føre til at påsken falt i ulike uker, avhengig av hvor på jorden man var. For å unngå dette går man ut fra en tabell over kirkelig fullmåne eller påskefullmåne, og det døgnet den inntreffer kalles påskegrensen.

UKENUMMERERING

Norsk standard for ukenummerering baseres på den inter­asjonale standardiseringsorganisasjonens (ISO) regler.

Ett år er fordelt på 52 uker med syv ukedager men når nyttårsaften er på en torsdag eller om skuddåret begynner på en onsdag, får vi 53 uker.
Mandag betraktes som ukens første dag og den første uken som inneholder minst 4 dager av det nye året blir uke 1.
Det går fra fem til seks år mellom hver gang den litt rare uken dukker opp på slutten av året, og siden 2016 var et skuddår ble det 53 uker i 2015.

NAVNEDAGER

Navnedager har vært brukt i almanakker i Sverige, Finland og Norge fra lang tid tilbake. Sverige og Finland har det fortsatt. Norge sluttet med å ha navnedager i Almanakken i 1911.

Almanakkforlaget tok opp igjen skikken med navnedagsrekke i 1988, med hjelp fra Universitetet. Navnedagsrekken ble opprettet og revideres jevnlig. Almanakkforlaget er således produsent, utgiver og eier av navnedagsrekkefølgen i Norge.

Fordi navneskikken er i stadig endring, har Almanakkforlaget funnet det fornuftig å revidere navnedagsrekken for år 2017.

Totalt inneholder den nye navnedagsrekkefølgen 452 kvinnenavn og 426 mannsnavn. I sum 878 navn.

Utvalget av navn er basert på frekvens, altså faktisk bruk i Norge. Statistikk fra SSB over navnebruken i 2012 er lagt til grunn for de nye revideringene.

NAVNEDAGSREKKEN

Almanakkforlaget er produsent, utgiver og eier av navnedagsrekkefølgen i Norge.

Ved kommersiell bruk av navnedagsrekkefølgen:
Kontakt Almanakkforlaget for betingelser og oppdatert navnedagsrekkefølge 

Ved redaksjonell bruk av navnedagsrekken:
Kontakt Almanakkforlaget for oppdatert liste. Redaksjonell bruk av navnedagsrekken i dags- /ukepresse, radio, tv kan skje vederlagsfritt. Almanakkforlaget må derimot oppgis som kilde.

Kontakt Almanakkforlaget:
Hans Olav Hoff
Mob: 900 19 028
hansolav.hoff@almanakkforlaget.no